Veikle Balder blir i dag regnet som kaldblodshestens far. Han har satt dype spor etter seg i hesteavlen og finnes i stammen til tilnærmet alle kaldblodshester. Han ble født i 1849 på Korsvoll på Dovre og fikk ved fødsel navnet ”Balder”.

Iver Tofte på Dovre kjøpte han som 3 åring. Hesten fungerte som bruks og avlshingst på Tofte før den i 1855 ble solgt til Ole Veikle i Kvam. Hesten bar fra nå av navnet Veikle Balder. Han var nå i samme manns eie til han ble skutt på Veikle i 1873.

Veikle Balders farfars far var fullblodshingsten ”Odin”. Denne hingsten ble importert av Akers Sogneselskap for å foredle den norske hesteavl i 1834. For å få fortgang i importen la Jacob Meyer ut kjøpesummen som var 1000 specidaler. Odin var 4 år da han kom til Kristiania. Hans far var Partisan og mor var Rachel. Begge kjente navn i fullblodsavlen. Under sin tid bedekket han ca 100 hopper. Blant annet ei lysebrun hoppe fra Huseby gård på Stange. Resultatet ble ”Huseby Odin”. ”Huseby Odin” ble far til blant annet et sortbrunt hingsteføll født på Segalstad i Gausdal. Dette er den såkalte ”Segalstadhingsten” som senere ble Veikle Balders far.

Veikle Balders mormors mor kom fra øvre Folldal. Nærmere bestemt fra gården Bergsengsæteren. Hun var rød og Poul Tofte, far til Iver Tofte, kjøpte henne for avl. Hun fikk ei svart hoppe med bless som ble solgt til nabogården Korsvoll. Et avkom etter denne hoppa ble ei kråkesvart hoppe. Hun ble ført til Segalstadhingsten og resultatet ble Veikle Balder.

Veikle Balder var mørk brun av farge og 154cm på manken. Om hestens utseende står følgende i stamboken: ”Hvad der strax faldt i øinene ved at betragte den omhandlede hest, var dens lille, velformede Hoved og smukke Ørelag; men mest udpræget var dens gode sammenføining af Hals og Hoved, hvad der maatte bringe enhver Hestekjenner til at se at den ikke var af (ren) Gubrandsdalsk Rase, da denne gjennengaaende udmerker seg ved det Modsatte. Hestens øvrige exteriør bar fullstændig Dølepreg.”

Veikle Balder var ikke ulik dagens kaldblodstraver.

Hingsten fikk førstepremie på Stav i 1859 og 1861. Han var seterhingst i Statens regi i totalt 8 år i Heimdalen og i Sikkilsdalen.

Veikle Balder hadde i sin samtid både beundrere og kritikere. Beundrerne var flest. Blant dem var statsagronom Lindqvist. Han har sagt følgende om hesten: ”En vidunderlig god hest, like utmerket som ride, kjøre og brukshest, dertil lettholden, alltid sund og munter og førsterangs som seterhingst.”