UTTALELSE TIL «TRAV 2025» – STRATEGIPLAN FOR DNT


Til
Det Norske Travselskap

UTTALELSE TIL «TRAV 2025» – STRATEGIPLAN FOR DNT 

Veikle Balder er ikke en del av DNT-organisasjonen. Vi er derfor heller ikke høringspart i prosessen med utarbeidelsen av strategidokumentet «Trav 2025». Vi hadde imidlertid ønsket å få uttale oss da vi mener det er til sportens beste at interesseorganisasjonene også får anledning til å gi sine innspill. Strategiarbeidet er viktig, også på utsiden av de interne organisasjonsleddene. Etter en drøfting med DNT-administrasjonen, ble det åpnet for at flere kan komme med sine synspunkter. Det er vi glade for. 

Vi registrerer at høringspartene er bedt om å besvare et utvalg av konkrete spørsmål knyttet til strategidokumentet. Vi velger å gi en uttalelse som ikke følger denne «malen», men som er bygd opp rundt noen sentrale utfordringer, slik vi ser dem. 

Utvikling og fornyelse av sporten-avgjørende viktig og et hovedmål

Den sportslige aktiviteten er hele fundamentet for DNT og travets virksomhet. Det er her alle inntekter kommer fra og all økonomisk virksomhet skapes. Tilhørigheten til fellesskapet i DNT skapes gjennom sporten. Etter vårt syn, er det helt avgjørende at sporten utvikles og fornyes i takt med andre endringer i samfunnet. Uten et sterkt fokus på dette tema, vil grunnlaget for virksomheten i DNT gradvis forvitre og svekkes. 

Det finnes mange eksempler fra idretten hvor tilsvarende endringer har vært helt avgjørende for videre eksistens. Nærliggende eksempler er skiskyting og skihopping. I skiskyting måtte man i tidligere tider lese resultatene i avisen dagen etter konkurransen. Ganske så uinteressant for media og det brede lag av publikum. I dag er idretten en av de meste populære i tv-ruta. Skihopping har vært gjennom noe av det samme. For begge idrettene har det handlet om å gjøre seg interessante og relevante.  

Vi tenker at travet har et godt utgangspunkt for å utvikle seg videre. Det er ingenting i veien med det sportslige «produktet». Men det er noen utfordringer som må ha et sterkt fokus i årene som kommer. Og DNT-organisasjonen må etter vårt syn ta noen solide grep for å komme inn på rett spor. 

For å få drahjelp i denne prosessen, tenker vi det er mulig å søke om økonomiske støtte til gode utviklingsprosjekter. For å lykkes med dette, må det skrives gode søknader med klare målsettinger om hvor man vil og at man selv vil sitte i førersete for utviklingen. Slike initiativ er gjerne noe politikere også støtter. 

Vi foreslår derfor at utvikling og fornyelse av sporten er hovedmålsettingen for strategiarbeidet de nærmeste årene. Tiltak som ikke bidrar til å nå dette målet, bør nedprioriteres. 

Strategiske grep for å nå hovedmålsettingen

Rekruttering av hester og mennesker

Ingen sportslig aktivitet overlever, eller utvikles, uten nødvendig rekruttering. Heldigvis er mange for tiden opptatt av dette tema i travet. Rekruttering i vår «verden» handler om både de firbeinte og tobeinte- hester og mennesker. 

Når det gjelder hestepopulasjonen, er avlsvirksomheten den store utfordringen å ta tak i. Det må rett og slett rekrutteres flere hester som kan delta i travløp. Og de må ha en lengre karriere enn det mange har i dag. Antallet hester og hvor mange løp de deltar i, er nærmest en eksistensiell utfordring for travsporten. Uten hester å spille på, null inntekter. Strategiske grep som bidrar til å nå ønskede målsettinger her, må prioriteres høyt. 

For kaldblodshesten, som vi er særlig opptatt av, er innavl en stadig større utfordring. Det er satt i gang tiltak som skal virke dempende på innavl. Disse må etter vårt syn forsterkes og bli flere. Det er viktig at tiltakene har ønsket effekt. Tiltak som har dokumentert effekt må prioriteres. Tiltak av mer symbolsk art, kan vi ikke bruke tid og krefter på. Veikle Balder ønsker å bidra her.  

Interessen for hest og hestehold må forsterkes. I tidligere tider fikk mange ungdommer kontakt med hesten gjennom sin oppvekst, særlig på landsbygda hvor hesten var et naturlig innslag i hverdagen. Mange hadde derfor et forhold til hesten, nærmest om de ville eller ikke. I dag er dette totalt forandret. Stadig flere vokser opp og bor i byområder hvor kontakten med dyr er minimal. Å eie en hest selv, har derfor blitt nokså fjernt for mange. Det har blitt komplisert rent praktisk og i mange tilfeller veldig kostbart. 

De strategiske grepene rundt rekruttering må i særlig grad bidra til at ungdom kommer i kontakt med hest og kan utøve sin hobby. 

Når det gjelder de voksne, så bør fokuset være rettet mot både å rekruttere og beholde. For å beholde eksisterende hesteeiere, vil etter vår mening det aller viktigste tiltaket være å heve premienivået. Det såkalte «hverdagstravet» og V75-løpene bør prioriteres. Dette vil redusere  den økonomiske byrden for dagens aktive og derigjennom opprettholde motivasjonen til å fortsette. 

Utfordringen er større og annerledes når det gjelder å rekruttere nye hesteeiere. Antageligvis vil det i framtida være et stadig synkende antall mennesker fra landsbygda som blir hesteeiere. Antall gårdsbruk blir færre og folk bosetter seg i eller i nærheten av byer. Den pågående urbaniseringen vil endre den potensielle gruppen av hesteeiere. Disse vil normalt ikke kunne ha hesten oppstallet hjemme, men på en trenerstall. Kanskje flere sammen i et andelslag. Dermed blir fokuset på kundene og kundeopplevelsen enda mer viktig i årene som kommer. Noen norske trenere har forstått dette og er gode til å følge opp. De fleste har mer enn nok med å få hverdagen til å gå opp med trening, drift av stallen, transport og løpskjøring. Forståelig nok slik rammebetingelsene nå er. Men denne tilstanden kan ikke bli en evigvarende begrunnelse for ikke å tenke nytt. Svenskene har kommet lenger enn oss her. Det virker for eksempel som en del svenske trenere i økende grad benytter seg av lånekusker og på den måten prioriterer mer tid til virksomheten på stallen og sine kunder. De ser ut til å ha forstått at kundens opplevelse og tilfredshet, er helt avgjørende for suksess. 

Jevnlig får vi høre norske hesteeiere som er imponert over hvordan de blir behandlet i Sverige. Selv om økonomien er bedre i svensk travsport, er det mulig å lære av hva de gjør. En hyggelig hilsen, et smil og en oppmuntrende kommentar koster ingenting. Det handler om å tørre og satse på fornyelse og utvikling. I vår digitale tidsalder bør mulighetene være mange. 

Fokuset må rettes mot disse temaene og det må satses på kompetanseheving og utvikling i flere ledd.  

Utvikling av baner og treningsanlegg

Veikle Balder har ingen bestemt oppfatning om antallet anlegg/baner for konkurransevirksomhet. Det er krevende å drifte et godt og moderne konkurranseanlegg. Vi tenker uansett at det er et privilegium og en ressurs å ha så vidt store arealer til disposisjon som travet har. Mange organisasjoner kan misunne oss dette. Disse arealene kan etter vårt syn disponeres på ulike måter, fra å utløse nødvendig økonomisk bufferkapital og likvide midler, til økt sportslig aktivitet. Her skjer det mye for tiden. Det er uansett viktig at «arvegodset» forvaltes til beste for fellesskapet. Tiden for å bygge store spillehaller og restaurantbygg er sannsynligvis over. Spillet kan i framtida i økende grad løses digitalt og restaurantene bør dimensjoneres for V75-nivå. Store publikumsmengder kan håndteres gjennom provisoriske løsninger de dagene detter er aktuelt. 

For framtida mener vi at utvikling av moderne og gode treningsanlegg er strategisk viktig. Som nevnt ovenfor, blir det stadig mer krevende å drive med hest, inkludert trening, fra sitt eget hjemsted. Et godt treningsanlegg, skjermet fra annen aktivitet, kan derfor være løsningen for mange. 

For tiden bygges det nye anlegg rundt omkring i landet. Dette er veldig positivt. Disse må etter vårt syn fange opp et behov for rekruttering og allsidig aktivitet. Rett og slett bli en møteplass for dem som driver med hest. Travet skal naturligvis ha sin rettmessige plass og sitt areal, men det bør være mulig at anlegget kan romme en allsidig bruk. Det er også viktig at unge utøvere kan drive sin aktivitet litt skjermet fra de store hestene og på egne premisser. At flere hesteinteresserte får tilgang til gode treningsanlegg bør innebære en «vinn-vinn» effekt for alle.   

Markedsføring, omdømme og miljø

«Budskapet» må ut til folket, travet kan ikke gjemme seg bak betalingskanaler som RD. Det virker underlig at man (les: Rikstoto) ikke ser seg tjent med at alt av trav på tv må sendes åpent ut til publikum. Trav på en riksdekkende kanal er jo «drømmen», men alle vet at dette er krevende å få til. Men kanskje ikke umulig? Travløp har et stort potensial for å være underholdende og fengende. Men det kan ikke være en godt bevart hemmelighet, det må formidles. Det er ikke ofte vi ser representanter for travsporten ute blant publikum; i bybildet, på et kjøpesenter eller på ulike typer arrangement. Er denne type tiltak gammeldagse og utdaterte? Vi tror ikke det. Arbeidet med å bli mer synlig, i vid forstand, må forsterkes i tiden som kommer. 

Omdømme bygges som regel sakte opp og over tid. Resultatet blir gjerne slik man fortjener.  Eller «man får som fortjent», som det ofte sies. Skal travsporten ha en plass i det moderne samfunnet, må omdømme være solid og slitesterkt. Da er det ikke mulig å gå på akkord med verken dyrevelferd, etiske standarder og opptreden i eller utenfor miljøet. Alle involverte; funksjonærer, aktive og tillitsvalgte, forvalter travets omdømme hver eneste dag. Vi er alle ambassadører for sporten vi er en del av. Små og store feiltrinn kan fort rive ned og ødelegge noe som er bygd opp over tid. Dette må alle være klar over og være seg bevisst.  

Heldigvis finner de aller fleste seg godt til rette i sporten. Dette vitner om et godt miljø. Profesjonelle og amatører side om side. I travet et alle like, hevder mange. Det er interessen for hesten og sporten som samler oss. Dette er et godt utgangspunkt for videre utvikling. Likevel er det viktig at nye tillitsvalgte og nye aktive ønskes velkommen på en hyggelig måte. Veldig mange legger ned en stor innsats i form av frivillig arbeid. Skal man motiveres til å fortsette med dette, må trivselsfaktoren være på topp. Hvis ikke, så gidder man ikke mer. Selv om det skal være rom for meningsytring og temperatur, blir ingen bedre av store porsjoner med kjeft eller å bli hengt ut i pressen eller i sosiale medier. 

Spill og spillpolitikk

Vi er tilbakeholdende med å mene for mye om dette tema. Det er komplisert og sammensatt. Det er et faktum at spillet finansierer travsporten. Dermed må både sporten og spillkonseptet være attraktivt for kunden / spilleren. Frafallet av aktive løpshester bekymrer. Særlig i de eldre klassene. Vi tenker at jevne og gode løp, hvor mange ekvipasjer kan vinne, er interessante også for spillere. Med andre ord, hovedmålet bør være sportslig utvikling og fornyelse, også for å sikre et godt spillprodukt. En svak eller dårlig sport, medfører sannsynligvis liten interesse for spill. 

Det er i vår tid, ikke mulig å argumentere seg bort fra at alt spill må skje i ansvarlige former. Men spillet på hest, må tilpasses dets egenart. Travløp er ikke det samme som Lotto eller Casino. At utenlandske spillselskaper kan operere som de i dag gjør i det norske markedet, er uforståelig. Etter vårt syn må derfor det igangsatte arbeidet med å endre og påvirke rammevilkårene i spillpolitikken fortsette med uforminsket styrke. Dette er et viktig strategisk arbeid som vil ha stor betydning for utviklingen av travsporten. 

Oppsummering: 

Våre innspill kan oppsummeres på følgende måte:

  • Hovedmålet er å utvikle og fornye travsporten. Alle strategiske tiltak må ha til hensikt å bidra til at denne målsettingen nås. Med dette som utgangspunkt bør det være mulig å utvikle gode prosjektideer, søke om økonomisk støtte og vise både evne og vilje til å gjennomføre. 
  • Rekrutteringsutfordringen må prioriteres på topp. Sporten trenger tilførsel både av hester og mennesker. Utfordringen med innavl i kaldblodsrasen må ha stort fokus. Premienivået i travløp må høynes, selv om smertefulle prioriteringsvalg må tas. Tilrettelegging for at ungdom i større grad blir aktive og interesserte i sporten, må prioriteres. Forståelse for at rollen som hesteeier har forandret seg, må få innpass i hele organisasjonen. 
  • Utvikling av gode treningsanlegg er viktig. Arealer som sikrer både tradisjonell trening og allsidig bruk av hest må vektlegges. Tilrettelagte arealer for ungdom bør prioriteres som en del av de nye anleggene. 
  • Markedsføring av sporten er må få høy prioritet. «Folk flest» må få øye på hvor underholdene og fengende sporten er. Et godt omdømme, gode verdier og et trivelig miljø er bærebjelker for å sikre travets plass i samfunnet og for fortsatt vilje til frivillig innsats.  

Det er all mulig grunn til å ønske DNT og alle oss andre lykke til med et viktig arbeid. Skal norsk travsport utvikles og fornyes, må mange være med å bidra. 

Hilsen

Veikle Balder

v/ Sigmund Vister, styreleder